Hva er ateisme:
Ateisme er den holdning eller overbevisning om at det ikke er noen gud eller høyeste vesen. Det benekter også sannheten i all tro eller tro knyttet til guddommelige eller overnaturlige vesener, eller læresetninger basert på deres eksistens.
Ateismens etymologi kommer fra gresk ἄθεος (ateist), som igjen består av prefikset ἄ, som betyr ‘uten’, og substantivet θεος som betyr ‘gud’. Den er dannet med suffikset -Er m, som betyr 'lære' eller 'trend'. Ateisme ville da være fraværet av tro på Gud.
Filosofisk tyr tilhengerne av ateisme til ulike argumenter for å stille spørsmål ved Guds eksistens. På den ene siden stiller de spørsmålstegn ved det empiriske beviset på dets eksistens. De peker også på motsetningene til Guds allmektige og velvillige natur siden han ifølge dette ikke skulle tillate at ondskap og lidelse eksisterer i verden.
De er også basert på argumentet fra guddommelige åpenbaringer, som er inkonsekvent og motstridende med hverandre i de forskjellige verdensreligionene.
Mangfoldet av ateisme gjør det mulig å skille mellom flere typer. Det er sterk og svak ateisme, teoretisk og praktisk ateisme, kristen ateisme og til og med statsfremmet ateisme.
Det mest utbredte symbolet på ateisme er et stilisert "A", opprettet i 2007 av den amerikanske kunstneren Diane Reed for International Atheist Alliance. Imidlertid er det mange ateistiske organisasjoner, og hver har sitt eget symbol, så det er ingen universell referanse.
Det motsatte av ateisme er teisme, som er troen på en høyeste gud, guder eller vesener som overskrider det jordiske planet. Generelt kanaliseres og dogmatiseres teisme av en viss religiøs lære.
Typer av ateisme
Det er forskjellige typer ateisme. Noen benekter kategorisk eksistensen av en gud eller guddommelig enhet; andre vurderer rett og slett ikke deres innflytelse. Ateisme kan også utøves institusjonelt fra staten, som vi vil se nedenfor.
Sterk eller positiv ateisme
Han benekter direkte eksistensen av enhver gud eller overnaturlig enhet. For sterk ateisme er det ikke noe som heter en skapergud eller guder i det kjente universet siden universet alltid har eksistert; derfor trenger den ikke en skaper for å rettferdiggjøre sin eksistens.
Svak eller negativ ateisme
Det er en mer fleksibel type ateisme og nærmere agnostisisme, siden den ikke kategorisk benekter muligheten for eksistens av guder, men ganske enkelt ikke tror på dem.
Praktisk eller pragmatisk ateisme
Det benekter ikke Guds eksistens, men utelukker hans innflytelse når han forklarer naturfenomener. I tillegg kommer praktisk ateisme til uttrykk i en uinteresse i å stille spørsmål ved eksistensen av en gud, siden det for denne strømmen er et tema som ikke har relevans i hverdagen.
Teoretisk ateisme
Det er viet til å heve argumenter som bekrefter at guder eller guddommer ikke eksisterer. For teoretisk ateisme er det tilstrekkelig vitenskapelig og filosofisk bevis for å validere ikke-eksistensen av en enhet med høyere eller guddommelig opprinnelse.
Kristen ateisme
Kristen ateisme eller ateisme av kristne verdier benekter Guds eksistens, men praktiserer Jesu lære. I denne forstand blir Jesus ikke tatt som et guddommelig vesen, men som en referanse til verdiene som mennesker bør praktisere i deres daglige liv.
Statlig ateisme
Det er når stater er mot religiøse institusjoner eller er direkte ikke-religiøse. Et eksempel var Folkerepublikken Albania, som ble erklært en ateistisk stat av diktatoren Enver Hoxha mellom 1967 og 1991.
Se også: Ateist
Forskjell mellom ateisme og agnostisisme
Selv om agnostisisme ofte blir sett på som en type ateisme, er det en annen holdning til eksistensen og naturen til det guddommelige. Agnostismen bekrefter ikke Guds eksistens, men benekter heller ikke den direkte, siden den anser at denne kunnskapen er utenfor menneskelig forståelse.
Ateisme, derimot, er en posisjon som kategorisk benekter eksistensen av Gud, gudene eller en hvilken som helst høyere enhet som overskrider det strengt materielle planet.
Se også:
- Agnostiker
- Religion
- Agnostisisme
Ateismens historie
I det gamle Hellas prøvde filosofer som Epicurus eller Diagoras, som er kjent som "den første ateisten", å forklare verden ved å bevege seg bort fra det overnaturlige. Dette ga opphav til atomisme, som antydet at universet besto av små partikler som kalles atomer. Denne visjonen fjernet enhver mulighet for guddommelig inngripen i naturlige fenomener.
I middelalderen ble spørsmål om fenomeners guddommelige natur tauset av Kirkens sterke innflytelse. Dette endret seg i renessansen, da renessansens humanisme favoriserte et miljø av debatt og refleksjon sentrert om mennesket og ikke om guddommelighet. Dette banet vei for konsolidering av en sekulær kultur.
I moderne tid førte kritikk av europeisk kristendom og vitenskapelig fremgang til at ateisme framsto som et begrep. Tenkere som Baruch Spinoza, Mattias Knutzen eller Inmanuel Kant stilte spørsmålstegn ved eksistensen av Gud og genererte nye tankestrømmer rettet mot materialisme.
Disse strømningene ville ha sin apogee på 1800- og 1900-tallet, og blant dem markerte den marxistiske teorien seg, som anser religion som en oppfinnelse av eliten for å undertrykke arbeiderklassen.
